Hopp til innholdet
En kvinne står med mobil ved et frokostbord, omgitt av venner, med emoji og spørsmålstegn i snakkebobler over hodene deres.

Sosial spising: Hvordan håndtere det når du teller kalorier

Det er slutten på en lang uke. Vennene dine samles på ditt faste sted. Den typen sted hvor latteren flyter like lett som drikken, og alle snakker allerede om hva de skal bestille.

Komfortmat. Store porsjoner. En felles dessert, kanskje to.

Det er den typen kveld du vanligvis gleder deg til.

Men denne gangen er det en liten knute i magen. Du har nylig bestemt deg for å ta bedre vare på kroppen din. Du har begynt å telle kalorier, følge med på hva du spiser, prøve å bygge vaner som holder.

Nå sitter du her med menyen og prøver å se avslappet ut. Men tankene dine maler.
«Skal jeg bare bestille noe lett og håpe ingen merker det?«
«Kommer de til å synes jeg er vanskelig hvis jeg dropper pizzaen?«
«Er det uhøflig å si nei til pommes fritesen vi alltid deler?«

Du vil ikke gjøre ting kleint. Du vil ikke forklare deg. Men du vil heller ikke ødelegge en ukes innsats på én kveld.

Har du noen gang havnet i et øyeblikk som dette? Der sosial spising – et måltid som skulle bringe glede – begynner å føles som en prøve? Hva ville du gjort?

Dette handler ikke om å gi opp venner eller mat. Det handler ikke om å si nei til moro. Det handler om å finne en måte å ta vare på helsen din og kose deg med folkene rundt deg.

På sidene fremover skal vi se på hvordan du kan håndtere slike øyeblikk uten stress. Fordi stress er det siste du vil legge til i forholdet ditt til mat. Ifølge Hilde Berit Moen er det en tydelig sammenheng mellom stress og spising. Hun er førstelektor i psykologi ved Nord universitet og fagansvarlig for Store norske leksikon.

Emosjonell spising, eller «trøstespising», skjer ofte som en reaksjon på negative følelser. Det kan være stress, bekymring eller frustrasjon, heller enn sult.

Hun forklarer at stress vanligvis demper appetitten. Det skjer ved at stress utløser en følelse som ligner metthet. Likevel har personer som trøstespiser en tendens til å overspise. Det gjør de som en måte å håndtere stress på.

Du får se hvordan du kan blande hverdagslivet med din kaloritellings-løsning. Enten det er en app, en notatbok eller ditt eget bevisste system. Målet? Å nyte måltidet og fortsatt føle deg bra etterpå.

Før du drar ut: Litt forberedelse gjør underverker

Litt planlegging kan ta bort en del stress fra å spise sammen med andre. Du trenger ikke en hel strategi. Bare noen små ting som kan hjelpe deg å føle deg mer trygg.

En person blar i en restaurantmeny mens han vurderer hva han skal bestille.
Å se på menyen på forhånd kan gjøre sosial spising enklere for deg som teller kalorier.

Sjekk menyen på forhånd hvis du kan.

Ikke for å pugge alle rettene eller telle kalorier ned til siste krumme. Bare for å få en følelse. Er det retter som passer det du vanligvis går for? Er det noe du virkelig har lyst til å prøve? Slik tenking kan hjelpe deg å føle deg mindre overrumplet når du er der.

Spis litt hvis du sulter.

Å møte opp altfor sulten gjør alt vanskeligere. Det er lett å gå fra «jeg skal holde det enkelt» til «jeg tar ett av alt». En liten matbit – som et stykke frukt, litt yoghurt eller en neve nøtter – kan ta brodden av sulten. Du vil fortsatt nyte måltidet, bare uten følelsen av at «jeg kunne spist en hel pizza på egenhånd».

Lag en løs plan.

Tenk på hva som føles gjennomførbart for deg – ikke hva som hadde vært perfekt. Kanskje det er å ta én drink i stedet for tre. Kanskje det er å velge en lettere hovedrett så du kan dele dessert. Du trenger ikke å følge den til punkt og prikke. Den er bare der for å gi deg en følelse av retning, så du slipper å ta alle avgjørelser på sparket.

Bordet er ikke en test

Det kan føles som om alle ser på det som ligger på tallerkenen din. 

Men sannheten er at de fleste er mer opptatt av sin egen mat enn din. 

Et øye titter forsiktig frem mellom to mørke flater i et dramatisk lys.
Mange føler seg overvåket ved bordet – men de fleste bryr seg faktisk mest om sin egen mat.

Du skylder ingen en forklaring på hva du spiser – eller ikke spiser. Hvis noen spør, holder det med et enkelt «Dette er det jeg har lyst på i dag». Ikke noe behov for å gå inn på kalorier, mål eller begrunnelser.

Noen ganger presser folk litt på.

«Kom igjen, bare ta én.» Eller, «Skal du virkelig ikke smake på dette?» De mener det som regel godt. 

Det handler ofte mer om deres vaner enn dine. 

Et mildt svar fungerer best. 

Prøv, «Det ser deilig ut, men jeg er fornøyd som det er,» eller, «Kanskje senere – jeg tar det bare rolig.» 

Hold det lett.

Du trenger ikke å krangle eller forsvare deg. Å bytte tema hjelper også ofte.

Å være med betyr ikke at du må spise alt. Du kan ta mindre porsjoner. 

Eller velge én ting du virkelig har lyst på og nyte den langsomt. Du er fortsatt en del av øyeblikket, fortsatt med i samtalen, fortsatt sammen med folk. Det betyr mer enn å spise like mye som alle andre.

Du har lov til å nyte samværet på din måte. Å ikke spise noe betyr ikke at du går glipp av noe.

Den virkelige forbindelsen ligger ikke i maten – den ligger i å være til stede.

Skånsomme måter å holde seg på sporet

Sosiale måltider kan være høylytte og morsomme. Det er lett å miste oversikten over hvor mye du spiser. Det er greit. Det skjer med alle. Men det finnes måter å være litt mer tilstede på, selv mens du ler og prater.

En hånd med blå neglelakk holder bestikk over en stor salatbolle under et måltid.
Å velge lettere alternativer som salat kan gjøre det lettere å håndtere sosial spising når du har helse i fokus.

Begynn med å ta det med ro.

Pust mellom hver bit. Legg fra deg gaffelen innimellom. Legg merke til smaken, teksturen. Nyt det. Du trenger ikke å stresse.

Lytt til kroppen din.

Er du fortsatt sulten? Eller spiser du bare fordi alle andre gjør det? Det er greit å ta en pause og sjekke med deg selv. Du kan alltid ta mer senere hvis du fortsatt er sulten.

Velg det som føles verdt det for deg.

Ikke alle rettene trenger å ende opp på tallerkenen din. Tenk på hva du virkelig har lyst på. Hva ser spesielt ut? Hva lukter fantastisk? Du trenger ikke å prøve alt bare fordi det er der. Velg de få tingene som tiltaler deg.

Du har lov til å si nei, på en snill måte.

Hvis noen tilbyr deg noe du ikke har lyst på, fungerer et enkelt «Takk, jeg er fornøyd» fint. De fleste går raskt videre. Du skylder ingen en forklaring.

Pass på tempoet ditt.

Hvis du er en rask spiser, prøv å tilpasse deg tempoet til en tregere venn. Det hjelper deg å føle deg mett før du overdriver det. Og det gir deg mer tid til å nyte øyeblikket.

Én tallerken kan være nok.

Prøv å servere deg selv én gang og unngå å gå tilbake av vane. Dette hjelper deg å være klar over hva du har spist. Hvis du fortsatt er sulten etter en stund, kan du bestemme deg da.

Dette er ikke regler. Bare verktøy. Bruk det som føles nyttig. La resten være. Du bygger en måte å spise på som passer til livet ditt – ikke omvendt.

Hvis ikke alt går etter planen

Noen ganger spiser du mer enn du hadde tenkt. Noen ganger tar kvelden en annen vending enn du hadde forestilt deg. 

Det er greit. Ett måltid visker ikke ut fremgangen din.

Det betyr ikke at du har feilet

Det betyr at du er menneske.

En vennegjeng nyter et måltid sammen på restaurant, med både salat og pastaretter på bordet.
Vennemiddag med ulike matvalg – lær hvordan du kan nyte måltidet og fortsatt holde deg til planen.

Prøv å ikke sitte med dårlig samvittighet. Det gjør bare ting vanskeligere. Du trenger ikke å «gjøre opp for det» dagen etter. Bare gå tilbake til vanlige vaner. Kroppen din vet hvordan den skal justere seg. Du trenger ikke å straffe den for å ha koset seg med et måltid.

Sosialt måltid er en del av livet. Det er ikke noe du skal jobbe deg rundt eller føle deg dårlig for. Det skaper tilknytning, glede og minner – noe også offentlige retningslinjer vektlegger som viktig for trivsel og fellesskap. 

Det er verdt å gi plass til – uten å slippe taket på det som betyr noe for deg.

Du er ikke på avveie. Du lever bare.

Gi deg selv kreditt

Det krever tanke å bry seg om hva du spiser. Det krever enda mer å gjøre det samtidig som du holder deg åpen for livet rundt deg. 

Det er ikke lett. Men du gjør det.

Hver gang du stopper opp for å sjekke inn med deg selv, det er en seier. Hvert lille valg teller. Selv om det ikke ser perfekt ut på papiret.

Dette handler ikke om kontroll. Det handler om å lære hva som fungerer for deg. Det tar tid. Det krever øvelse. Du gjør allerede begge deler.

Så gi deg selv kreditt – for at du stiller opp, for at du prøver, for at du bryr deg. Det er det som får deg videre.

Noen ganger kan det også være nyttig med verktøy som gir oversikt, som dette digitale hjelpemiddelet for å få mer innsikt i matvanene dine – hvis du føler det kan støtte deg på veien.

Silje Eriksen