Hopp til innholdet
Nærbilde av et sjakkbrett i tre med brune sjakkbrikker midt i et parti

Hvem var sjakkverdensmester før Magnus Carlsen?

Svaret på spørsmålet er kort: det var inderen Viswanathan Anand som satt med verdensmestertittelen i sjakk da Magnus Carlsen tok den i 2013. Men rekken av mestre bak Anand er lengre og rotete enn mange tror, med et brudd i tittelen på 1990-tallet og flere som deler rekorden som mester. Her får du både det raske svaret og en oversikt over alle som holdt tittelen før Carlsen.

Mesteren rett før Carlsen: Viswanathan Anand

Anand ble verdensmester i 2007, da han vant et åttemanns turnering i Mexico City. Han hadde vært FIDE-mester tidligere, men fra 2007 var det ingen tvil om at han var den eneste og samlede verdensmesteren. Deretter forsvarte han tittelen i tre matcher: mot Vladimir Kramnik i Bonn i 2008, mot Veselin Topalov i Sofia i 2010 og mot Boris Gelfand i Moskva i 2012.

Anand var altså regjerende mester i seks år. Det varte til november 2013, da han stilte opp i sin egen hjemby Chennai i India mot en 22 år gammel nordmann. Carlsen vant matchen med 6,5 mot 3,5 poeng, uten å tape en eneste parti. Dermed ble han Norges første sjakkverdensmester.

Slik fungerer verdensmestertittelen i sjakk

Verdensmesteren kåres vanligvis gjennom en match mot en utfordrer. Utfordreren finner man gjennom et kandidatturnering, og i dag arrangeres hele systemet av det internasjonale sjakkforbundet FIDE. Mesteren beholder tittelen helt til han taper en match, trekker seg eller dør. Slik var det i store deler av historien.

Den første matchen som regnes som en offisiell kamp om verdensmestertittelen, ble spilt i 1886, og Wilhelm Steinitz vant den. Før FIDE ble stiftet i 1924 var tittelen i praksis noe mesteren selv og utfordrerne ble enige om. Det forklarer hvorfor lange perioder av historien handler om hvem som var villig til å stille opp, og på hvilke vilkår.

Alle verdensmestrene fra 1886 til 2013

Tabellen viser den linjen som vanligvis regnes som den ubrutte rekken av mestre. Årstallene er avrundet til året tittelen ble vunnet og tapt, og noen mestre har hatt tittelen flere ganger.

Mester Land Periode
Wilhelm Steinitz Østerrike (senere USA) 1886 til 1894
Emanuel Lasker Tyskland 1894 til 1921
José Raúl Capablanca Cuba 1921 til 1927
Aleksandr Aljekhin Frankrike 1927 til 1935
Max Euwe Nederland 1935 til 1937
Aleksandr Aljekhin Frankrike 1937 til 1946
Mikhail Botvinnik Sovjetunionen 1948 til 1957
Vasilij Smyslov Sovjetunionen 1957 til 1958
Mikhail Botvinnik Sovjetunionen 1958 til 1960
Mikhail Tal Sovjetunionen 1960 til 1961
Mikhail Botvinnik Sovjetunionen 1961 til 1963
Tigran Petrosjan Sovjetunionen 1963 til 1969
Boris Spasskij Sovjetunionen 1969 til 1972
Bobby Fischer USA 1972 til 1975
Anatolij Karpov Sovjetunionen 1975 til 1985 (FIDE-mester til 1999)
Garri Kasparov Sovjetunionen / Russland 1985 til 2000 (klassisk tittel fra 1993)
Vladimir Kramnik Russland 2000 til 2007 (samlet tittel fra 2006)
Viswanathan Anand India 2007 til 2013

Noen detaljer er verdt å merke seg. Aljekhin døde som regjerende mester i 1946, så tittelen ble avgjort i et turnering i 1948, som Botvinnik vant. Fischer vant tittelen i Reykjavik i 1972, men forsvarte den aldri, og i 1975 gikk den til Karpov uten kamp. Det er også derfor Karpovs første tre år som mester tilhører de mest omdiskuterte i sjakkhistorien.

Perioden med to titler, 1993 til 2006

I 1993 brøt Garri Kasparov og utfordreren Nigel Short med FIDE og spilte sin egen match om tittelen under en ny organisasjon, Professional Chess Association (PCA). FIDE svarte med å kåre sin egen mester. Resultatet var to konkurrerende titler i over et tiår.

På den ene siden satt Kasparov som mester i den klassiske linjen, helt til han tapte for Vladimir Kramnik i London i 2000. På den andre siden hadde FIDE sin egen rekke av mestre:

  • Anatolij Karpov (1993 til 1999)
  • Aleksandr Khalifman (1999 til 2000)
  • Viswanathan Anand (2000 til 2002)
  • Ruslan Ponomarjov (2002 til 2004)
  • Rustam Kasimdzjanov (2004 til 2005)
  • Veselin Topalov (2005 til 2006)

Fra 1999 ble FIDE-tittelen avgjort i utslagsturneringer i stedet for en match mellom mester og utfordrer, noe mange i sjakkmiljøet mente svekket tittelens status. Striden tok slutt i 2006, da Kramnik (klassisk mester) slo Topalov (FIDE-mester) i en samlingsmatch i Elista i Russland. Fra da av var det igjen bare én verdensmester, og det var den tittelen Anand overtok i 2007.

Anand er for øvrig et spesielt tilfelle: han var FIDE-mester allerede i 2000, og kom tilbake som samlet mester sju år senere.

Hva har skjedd etter Carlsen?

Carlsen forsvarte tittelen fire ganger: mot Anand i Sotsji i 2014, mot Sergej Karjakin i New York i 2016, mot Fabiano Caruana i London i 2018 og mot Ian Nepomnjasjtsji i Dubai i 2021. I 2022 kunngjorde han at han ikke ville forsvare tittelen igjen. Begrunnelsen var at han manglet motivasjon til å spille nok en lang match.

I 2023 møttes derfor Nepomnjasjtsji og kineseren Ding Liren i Astana, og Ding vant etter omspill og ble Kinas første sjakkverdensmester. I desember 2024 slo inderen Gukesh Dommaraju Ding i en match i Singapore og ble den yngste verdensmesteren i historien. Carlsen står fortsatt øverst på ratinglistene og har vunnet flere VM-titler i hurtig- og lynsjakk, men han er ikke lenger regjerende mester i klassisk sjakk. Sjekk FIDEs nettsider for den aller nyeste statusen.

Hvorfor rekken av mestre fortsatt er interessant

For nordmenn har rekken en tydelig fortelling: i nesten hundre år var tittelen forbeholdt europeere, russere og amerikanere, og så kom en tenåring fra Tønsberg og tok den fra Anand i hjembyen hans. Dagens interesse for sjakk, fra Carlsens kamper til Netflix-serier og nettsjakk, har gjort at mange vil vite mer om tradisjonen han er en del av.

Skal du huske én ting, er det dette: Anand var mesteren rett før Carlsen, Kramnik var mesteren rett før Anand, og tittelen var delt i to bare i årene før Kramnik samlet den igjen.

Ståle Ulvan