Vurderer du å outsource B2B-leadgenerering, men usikker på hvilken prismodell som lønner seg? Da er du ikke alene. Enten du jobber i et scale-up-selskap, et konsulenthus eller en veletablert bedrift, er leadgenerering en avgjørende del av salgsstrategien. Men hvordan skal du egentlig betale for det?
Skal du betale per time, per lead, per kampanje – eller bare for faktiske resultater? I denne artikkelen går vi gjennom de vanligste modellene for kjøp av leadgenereringstjenester, og ser på fordeler og ulemper ved hver av dem.
Hva er egentlig «performance-basert» leadgenerering?
Performance-basert leadgenerering betyr at du kun betaler når du får resultater – vanligvis i form av kvalifiserte leads eller møter. Dette står i kontrast til tradisjonelle timebaserte avtaler der du betaler for byråets tid uansett utfall.
Denne modellen har fått stor popularitet internasjonalt, spesielt i Storbritannia, hvor flere byråer spesialiserer seg på “Pay Per Lead” (PPL) eller “Revenue Share”-modeller.
👉 Et godt eksempel på dette er denne oversikten over de beste B2B leadgenereringsbyråene i Storbritannia i 2026, hvor flere aktører kun tar betalt for leverte resultater.
Modell 1: Timebasert fakturering
Dette er den klassiske konsulentmodellen – du betaler for antall timer som brukes, uansett hvor mange leads du får.
Fordeler:
- Enkel og oversiktlig for budsjettering.
- Egnet ved løpende optimalisering og langsiktige prosesser.
- Du får tilgang til teamets ekspertise, ikke bare resultater.
Ulemper:
- Høy risiko: Du betaler også for timer som ikke gir konkrete resultater.
- Vanskeligere å måle ROI.
- Lite insentiv for byrået å levere raskt.
Passer best for: Strategiprosjekter, innholdsmarkedsføring eller langsiktige kampanjer med mange variabler.
Modell 2: Fastpris per kampanje
Her avtales en totalpris for en spesifikk kampanje eller leveranse, uavhengig av hvor mange leads som kommer inn.
Fordeler:
- Budsjettvennlig – du vet hva det koster.
- Tydelig scope og ansvar fordelt.
- Ofte kombinert med kreative tjenester (annonser, landingssider osv.).
Ulemper:
- Ingen garanti for antall eller kvalitet på leads.
- Byrået tar ikke del i risikoen.
- Kan føre til at leverandøren «gjør minst mulig for å levere det som er avtalt».
Passer best for: Markedsføringskampanjer, merkevarebygging eller tester av nye kanaler.
Modell 3: Pay Per Lead (PPL)
Her betaler du kun for hvert lead som leveres – for eksempel per kontakt, møte, eller kvalifisert kunde.
Fordeler:
- Lav risiko – du betaler bare for faktisk verdi.
- Byrået har sterk insentiv til å levere.
- Skalerbart og lett å måle ROI.
Ulemper:
- Kvalitet kan variere – noen byråer prioriterer volum.
- Ikke alltid full kontroll over hvordan leads genereres.
- Definisjonen av et «kvalifisert lead» kan bli en kilde til konflikt.
Passer best for: Resultatorienterte B2B-selskaper med tydelig ICP (Ideal Customer Profile).
Modell 4: Resultatbasert eller Revenue Share
Dette er en mer avansert form for performance – du betaler en andel av salgsinntektene som kommer fra leads generert av byrået.
Fordeler:
- Fullt insentivbasert samarbeid.
- Høy ROI dersom leads konverterer godt.
- Partnerskapsfølelse fremfor klassisk leverandørforhold.
Ulemper:
- Vanskelig å spore attributtering av salg.
- Komplekse kontrakter og rapporteringskrav.
- Egner seg best for langvarige samarbeid.
Passer best for: Software-selskaper, abonnementsmodeller og skalerbare salgsprosesser.
Sammenligning av modellene
| Modell | Risiko for kunde | Forutsigbarhet | Byråets insentiv | Måling av ROI |
|---|---|---|---|---|
| Timebasert | Høy | Høy | Lav | Lav |
| Fastpris per kampanje | Medium | Høy | Medium | Medium |
| Pay Per Lead (PPL) | Lav | Medium | Høy | Høy |
| Revenue Share / Resultatbasert | Lav | Lav | Meget høy | Høy |
Hva velger norske bedrifter?
I Norge er timebaserte og fastprisavtaler fortsatt mest vanlig, men flere selskaper eksperimenterer nå med PPL og performance-modeller. Dette gjelder spesielt i tech-sektoren, hvor vekst og skalerbarhet er avgjørende.
Internasjonalt er trenden tydelig: performance-baserte avtaler er i vekst. Byråene som er omtalt i Medium-artikkelen fra Storbritannia opererer i stor grad med slike modeller, og leverer dokumenterbare resultater.
Konklusjon: Hva bør du velge?
Det finnes ingen universell fasit, men jo tydeligere du kan definere hva et «kvalifisert lead» betyr for deg – jo bedre fungerer performance-baserte avtaler.
Er du tidlig i prosessen og trenger strategisk hjelp, er timebasert en trygg start. Men ønsker du målbare resultater og rask skalering, er Pay Per Lead eller resultatbasert sannsynligvis veien å gå.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva er forskjellen på Pay Per Lead og fastpris?
Pay Per Lead betyr at du betaler per kvalifisert kontakt, mens fastpris er en totalpris for hele kampanjen, uavhengig av resultat.
Er det trygt å bruke PPL-modellen?
Ja, så lenge du har tydelig definisjon av hva som teller som et lead, og gode rutiner for kvalitetssikring.
Hvordan vet jeg hvilken modell som lønner seg?
Se på din salgsprosess, kapasitet og behov. Hvis du har en sterk salgsavdeling, kan det lønne seg å betale per lead og la teamet ditt konvertere.
Finnes det byråer i Norge som tilbyr performance-modeller?
Ja, men de er færre enn i f.eks. Storbritannia. Internasjonale byråer tilbyr ofte slike avtaler til norske kunder.
Hvor kan jeg se eksempler på byråer som bruker PPL eller performance?
Sjekk denne oversikten: Best B2B Lead Generation Agencies in the UK to Watch in 2026
- Bør du betale per lead eller per time for B2B-leads? - januar 13, 2026
- De 20 beste øyene i Norge du bør besøke - oktober 24, 2025
- Er ditt B2B-salgsteam klart for vekst? - oktober 21, 2025
