Hopp til innholdet

Lakseoppdrett truer vill torsk i Norge

Lakseoppdrettsnæringen i Norge har lenge vært en viktig del av landets økonomi, men de miljømessige konsekvensene blir stadig mer tydelige. Forskning viser at oppdrettsanleggene ikke bare påvirker laksen, men også andre marine arter, spesielt vill torsk.

Sju risikofaktorer for vill torsk

Torsk. Gadus morhua

Ifølge en studie utført av Havforskningsinstituttet, er det identifisert sju hovedrisikofaktorer for hvordan lakseoppdrett påvirker vill torsk:

Advertisements
  1. Torsk trekkes mot oppdrettsanlegg: Spillfôr, mindre byttefisk og kunstig lys kan tiltrekke torsken til anleggene, noe som endrer dens naturlige atferd.
  2. Torsk skremmes vekk: Aktivitet og støy fra anleggene, samt utslipp av kjemikalier, kan skremme vill torsken bort fra sine vanlige habitater.
  3. Endret fettsyresammensetning: Fiskefôr, hovedsakelig basert på planteingredienser, gir torsken en annerledes fettsyresammensetning enn hva den normalt får i seg, noe som kan ha negative helseeffekter.
  4. Økt vekst: Bedre mattilgang nær oppdrettsanlegg kan føre til raskere vekst hos torsken, men dette kan også endre dens naturlige vekstmønstre og adferd.
  5. Kjemikalieutslipp: Bruk av kjemikalier for avlusing og notimpregnering kan lekke ut i miljøet og påvirke torsken negativt.
  6. Endringer i tilgjengelig byttedyr: Økosystemet rundt oppdrettsanleggene kan bli påvirket av utslipp, noe som endrer mattilgangen for vill torsk.
  7. Smitteoverføring: Tett kontakt mellom oppdrettsfisk og vill fisk øker risikoen for smittespredning av virus, bakterier og parasitter.

Disse risikofaktorene kan samlet sett føre til betydelige endringer i atferd, fysiologi og overlevelse for vill torsken, og dermed true bestandenes bærekraft.

Behov for videre forskning

Spillfôr er en av de mest kritiske risikofaktorene i lakseoppdrett. Store mengder spillfôr, anslått til mellom 60.000 og 100.000 tonn årlig, samler villfisk rundt oppdrettsanleggene. Dette kan endre torskenes naturlige atferd, som beiting, gyting og vandring, og redusere deres genetiske variasjon ved mindre utveksling mellom bestander. Videre fører den økte tettheten av fisk rundt anleggene til høyere risiko for sykdomssmitte, da oppdrettsfisk kan overføre sykdommer som villfisk ikke er immun mot, og dette kan forårsake alvorlige sykdomsutbrudd.

Oppdrettsanlegg i Torskefjorden, Troms, Norge. Foto: Ximonic (Simo Räsänen)
Avfall og spillfôr er et stort problem. Foto: Simo Räsänen (CC BY-SA 4.0)

Spillfôr påvirker også hele økosystemet rundt oppdrettsanleggene. Store mengder organisk materiale fra spillfôret kan synke til bunnen, øke mikrobiell aktivitet og føre til oksygenmangel, noe som skader bunnlevende organismer. Dette fenomenet, kjent som hypoksi, kan ha alvorlige konsekvenser for biodiversiteten. For å redusere disse negative effektene, må oppdrettsnæringen implementere bedre fôringspraksiser og teknologier som minimerer spillfôr, samt utføre videre forskning for å forstå de langsiktige effektene på marine økosystemer og beskytte vill torsk.

Klimaendringer som forsterkende faktor

Klimaendringene øker belastningen på torskebestandene ytterligere. Når havet varmes opp, blir det vanskeligere for torsken å finne passende leveområder, noe som kan redusere utbredelsesområdet deres​​.

Oppdrettsanleggene kan forverre situasjonen ved å forstyrre økosystemene. Utslipp av næringsstoffer og kjemikalier fra anleggene kan føre til eutrofiering og oksygenmangel, som er skadelig for bunnlevende arter som torsk.

Kombinasjonen av klimaendringer og lokal miljøpåvirkning truer torskebestandene ytterligere. Verdens naturfond (WWF) påpeker at klimaendringer er en av de største truslene mot biologisk mangfold. Det er derfor kritisk å redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett gjennom bedre forvaltning og økt forskning​.

Løsninger og tiltak

For å begrense de negative effektene på vill torsk, er det nødvendig med målrettede tiltak. Ved å analysere de identifiserte risikofaktorene, kan det utvikles strategier for å minimere påvirkningen. Dette kan inkludere bedre håndtering av spillfôr, redusert bruk av kjemikalier, og mer forskning på samspillet mellom oppdretts- og villfisk.

Forskerne foreslår også å vurdere bruken av steril torsk i oppdrett for å eliminere risikoen for genetiske interaksjoner mellom oppdretts- og villtorsk​.

FAQ

Hva er de største truslene fra lakseoppdrett til vill torsk?

De største truslene inkluderer tiltrekking av vill torsk til oppdrettsanlegg, kjemikalieutslipp, endret fettsyresammensetning fra fôr, og økt risiko for smittespredning.

Hvordan påvirker spillfôr vill torsk?

Spillfôr fra oppdrettsanlegg tiltrekker vill torsk, noe som kan endre dens naturlige atferd og øke risikoen for sykdomssmitte.

Hva kan gjøres for å redusere påvirkningen på vill torsk?

Tiltak som bedre håndtering av spillfôr, redusert kjemikaliebruk, og mer forskning på samspill mellom oppdretts- og villfisk kan bidra til å redusere påvirkningen.

Hvordan forverrer klimaendringer situasjonen?

Klimaendringer kan øke belastningen på torskebestandene ved å endre havtemperaturer og økosystemer, noe som forsterker de negative effektene fra oppdrettsanleggene.

Er det noen løsninger for å eliminere genetiske interaksjoner?

Bruken av steril torsk i oppdrett kan eliminere risikoen for genetiske interaksjoner mellom oppdretts- og villtorsk.

Kilder & referanser

Ståle Ulvan